Levende mennesker reiser seg mot systemet, i Norge og i resten av verden.
Det ser ut til å være en økende tendens, også i Norge, til at at massive polititropper settes inn mot sitt eget folk, uten noen særlig grunn. I Sverige har dette vært debattetert mye, fordi mange har vært vitne til at politiet har gått løs på mennesker uten grunn og/eller fremprovosert bråk og gatekamper. Noe slikt skjedde heldigvis ikke oss, men det var uvirkelig å se så vanvittig store politistyrker, som var utkommandert helt uten grunn, slik vi ser det. Og det skulle ikke mye til for at de la hånd på folk, dersom man ikke oppgav full ID fort nok eller forsøkte å filme eller ta bilder.
Ingunn Sigurdsdatter har fremstått som en moderne Jeanne d`Arc. Hun har har vært en viktig pioneer og talsperson – fremmet en del viktige prinsipper som gjelder menneskerettigheter og enkeltmenneskers suverenitet, samt talt staten og bankene midt imot.
Menneskerettighetsforkjemperen Ingunn Sigurdsdatter kidnappes i eget hjem av okkupasjonsmakten fra AS Norge.
http://www.nrk.no/telemark/ingunn-_50_-kastet-ut-av-_egen-stat_-1.11996057
Se også: http://www.sigurdsdatter.com
Da systemet varslet at det skulle brukes makt mot henne, bestemte vi oss for å dra til Skien for å støtte Ingunn og hennes mann Michael, i deres livs kamp for sitt hjem. Vi følte for å vise vår solidaritet, når det gjaldt å stå imot tvangs-auksjon, samt avsløre bank-systemets bedrag. Det var var dette det handlet om for oss. Samt viktige prinsipper menneskerettigheter og individets suverenitet, noe vi har kjempet for lenge.
Vi hadde ganske lang vei, og pga problemer med bilen underveis, rakk vi ikke dessverre ikke til Skien i tide, for tidspunktet da det skulle brukes makt mot Ingunn Sigurdsdatter, men vi hørte om arrestasjonen underveis.
Vi hadde ikke trodd at systemets håndlangere ville våge å røre henne, så mye støtte som hun faktisk har, og så vakkert og sterkt som hun har fremmet menneskerettigheter. At norsk politi sender 24 mann for å pågripe Ingunn Sigurdsdatter, var uhyggelig. At det i tillegg skjedde på hennes eget suvererne territorie, Niceland, og helt uten gyldig rettsgrunnlag, gjorde ikke saken bedre.
En del mennesker som var tilstede i Skien skulle også dra til Fetsund dagen etter, for å vise sin solidaritet i forbindelse med et annet hus som skulle gå på tvangs-auksjon. Selv om vi ikke nådde til Skien, ønsket vi å møte opp i Fetsund.
Vi fikk beskjed om at vi skulle møtes på parkeringsplassen utenfor Norges Varemesse på Lillestrøm. 10 – 15 minutter senere var vi der. Noen skulle innom Tinghuset, fikk vi vite. Da vi ankom, fikk vi øye på et stort antall uniformerte politifolk. Noen hadde politi-uniform, andre hadde mer forsvars lignende uniformer. Alle vi så hadde skuddsikre vester. Det var også et ganske stort antall poltibiler og noen av dem hadde hundebur med bjeffende politi-hunder.
Da vi ankom, stod troppene og tok på seg klær og sko og gjorde seg klare, for et eller annet. Det kan ha dreid seg om ca 30 personer. Vi så også flere sivilkledde politimenn. Så det er ganske umulig å kunne vite hvor mange de egentlig var. Vi undret oss over, hvordan de hadde klart å mobilisere så fort, bare 10-15 minutter etter at vi avtalte pr telefon å møtes der. Men vi visste jo ikke på det tidspunkt, om dette hadde noe med oss å gjøre.
Da vi gikk ut av bilen for å se etter de andre og låne et toalett, ble vi fulgt med av flere politibetjenter, som til slutt stoppet oss og krevde at vi måtte oppgi navn, vise legitimasjon osv. Vi etterkom kravet, men jeg sa som sant var, at jeg hadde levd hele mitt liv i Norge uten noensinne å ha opplevd lignende krav. De spurte og gravde, mer enn høflig var, for å si det slik, noe jeg også sa til dem. De krevde i tillegg å se bil og førerkort, og de nektet oss å bevege oss fritt. Hele messe-området og deler av Lillestrøm var avsperret.
Etter at vi hadde ventet der en tid kom Allan Lionheart og 4 andre personer gående, de virket glade og sang en gospel-sang. De hadde en plakat med tilbud om gratis klem, og delte ut røde og rosa roser. Vi to som ventet der, tok imot tilbudet, både om roser og klemmer.
Politibetjentene derimot, ville ikke ha hverken roser eller klemmer, og lot seg ikke oppmuntre. De stod der i sine skuddsikre vester og så skeptisk på oss. Deretter begynte de å avkreve de nyankomne for personalia, og spørre dem ut på samme måte som de hadde gjort med oss.
En person hadde ikke legitimasjon på seg, og mente at han ikke hadde plikt til å oppgi det. Politibetjenten ble da sint og sa: «Da må jeg ta tak i deg, altså!» – De beslagla hans kamera, tok tak i ham og førte ham bort. (Se videoer nedenfor, ang dette og for å få et inntrykk av situasjonen og hva som skjedde)
Senere fikk vi vite at 3 personer var arrestert på plassen der, fordi de ikke hadde oppgitt ID fort nok osv. Den ene hadde med seg en sjaman-tromme, politiet mente at det var et mulig våpen (!)
Disse har senere fortalt, at de mente det ble forsøkt fremprovosert en konflikt, vha politihundene. (Noe som er velkjent fra Sverige) På stedet var flere politi-biler, som hadde innebyggede bur med hunder, som gnellet og virket sinte.
Politiet gav beskjed til noen via politiradio at vi var 7.
Men inkludert de 3 arresterte, var det 10 personer totalt.
Det var også sperringer og politistyrker i Fallaveien 79, Fetsund.
Politibetjentene kjempet hardt imot å bli avbildet, noe de begrunnet med at de også var privatpersoner. Vi forsøkte da å forklare, at vi ALLE er personlig ansvarlig for alt vi sier og gjør uansett. Det er ikke lenger noe som heter at man «bare gjør jobben sin». Personen som «gjør jobben sin» – er uansett ansvarlig sine handlinger, dvs for hva han/hun gjør mot et annet menneske. Dette ble også slått fast i Nurnberg-prosessen.
Det har alltid vært slik, og enda mer etter at Paven i Juli i fjor, la ut et viktig brev på Vatikanets nettsider. Brevet «Motu Proprio» («fra Paven selv») opphevet all immunitet, også for offentlige tjenestemenn – for alle som er underlagt Roman Curie (Vatikanets regjering). Det norske regimet har vært underlagt dette siden 1893 – da «skygge-Grunnloven – Maritime Law» fra Vatikanet ble innført i Norge, uten at det er hjemlet i Grunnloven (med andre ord landssvik). Dette pave-brevet, Motu Proprio, innebærer dermed at norske embedsmenn, som f eks dommere, fylkesmenn, sorenskrivere, namsmenn og politi ikke lenger har noe vern/immunitet mot sivilt søksmål, fra privatpersoner i Norge. Sivilt søksmål er en mulighet i Straffeloven som har eksistert en god stund, for privatpersoner i Norge. Etter at immuniteten nå er fjernet, vil denne rettsprosessen være svært effektiv for privatpersoner, for å hevde sin rett eller hvis man er blitt forulempet av det offentlige Norge.
I mange land, sa høyesterettsdommere faktisk opp sine stillinger, med virkning fra 1 September 2013, nettopp fordi de forstod implikasjonene av dette. Ben Bernanke, toppsjefen i FED banken som er kontrollert av Vatikanet, sa opp sin stilling med virkning fra nettopp 1 september 2013, samme dag som immuniteten ble fjernet av den dengang nye Pave Francis.
Pave Francis sitt brev som opphever immuniteten til polititjenestemenn, og alle øvrige embedsmenn (dommere, sorenskrivere, namsmenn, fylkesmenn osv) kan leses og lastes ned her direkte fra Vatikanets nettsider http://w2.vatican.va/content/francesco/en/motu_proprio/documents/papa-francesco-motu-proprio_20130711_organi-giudiziari.html
Men tilbake til hendelsen i Lillestrøm
Hva i all verden trodde de om oss? Og hva tenkte de at vi kunne gjøre?
Dette spurte jeg også betjentene om, men fikk ikke noe svar.
Vi viste frem alt vi hadde frivillig – en veske og en pose, en flaske med litt vann og 2 paraplyer fordi det var svært utrygt for regn. De virket ikke interessert i å se innholdet i posen før vi viste det frem uoppfordret, det virket ikke som de trodde at vi hadde våpen eller noe slikt.
De betjentene vi så på nært hold, bar ikke synlig skytevåpen. Men de hadde skuddsikre vester, kniv og batong, samt uniformer med holdere for våpen. Vi regner med at vanlige politiuniformer i Norge ikke har det. Vi observerte også at en kvinnelig politibetjent voktet en stor grå utstyrskasse – strategisk plassert midt på parkeringsplassen. Det er nærliggende å tro at den inneholdt våpen.
De hadde også de velkjente frimurer-sjakk-rutete bånd på hender og føtter, som de nye politi-uniformene har i dag.. Her ses 10 politibetjenter i Fallaveien, uten at vi ser noen andre..
Dette kan tyde på at politiet muligens er overstyrt av Frimurerne? Symboliserer de nye politi-uniformene at politiet bokstavelig talt er bundet på hender og føtter? Stay Behind gir muligens politiet føringer? Stay Behind som mafiamakt i Norge, presenteres utførlig i disse 2 artikler:
http://www.nyhetsspeilet.no/2013/06/stay-behind-2-den-fjerde-tjeneste-forratner-rettsvesenet/
Noe mer skjedde egentlig ikke der, annet enn ytterligere gjentagelser av kontrollene, da vi ble tillatt/kommandert til å forlate plassen. Vi oppgav da tjeneste-id-nr på de betjentene som allerede hadde sjekket oss ut. Etter å ha blitt sjekket såpass grundig og pratet med betjentene en times tid, bad vi om å få slippe å gjennomgå dette en gang til. Og de sa det var ok.
«Samme gjengen som i går» – sa en betjent til en annen, til tross for at vi jo ikke hadde vært i Skien.. men vi går ut fra at de kjente oss fra sin overvåkning på internett.. Flere betjenter bekreftet for oss, at det var pga oss de var der.
Alle som var der, fikk beskjed om at vi var uønsket/bortvist i et døgn fra Skedsmo kommune. Husieieren ble også bortvist fra kommunen, til tross for at hans eiendom var erklært som suverent territorie. Vi forlot da kommunen og hadde et hyggelig måltid på et spisested i en annen kommune. Der gav vi også vårt vitnemål, og det ble filmet. Vi var enige om at det var viktig å bevare hvert enkelt vitnes opplevelse, og få dette ut til folket, fordi dette vi hadde opplevd var totalt absurd! Sannsynligvis ble vi også siktet på av skarpskytterne på taket. Det hele var som et uhyggelig absurd teater.
Det var også uvirkelig å høre hvordan de faktiske hendelser ble vridd og vrengt på av media. Noen okkupasjon kan det ikke kalles, når husets rettmessige eier ønsker å tilby noen å bo i/leie sin bolig. Boligen dette gjaldt var lagt ut for salg på tvangs-auksjon, til tross for at eiendommen var erklært som suverent territorie. Eierens ankefrist ang tvangs-salget utløper ikke før i desember. Mens vi var samlet der, fikk vi da også vite at huset var trukket fra tvangs-salg.
Nedenfor ses boligen i Fetsund som dette gjelder, samt kunngjøring i Romerikes blad – ang gård og bruksnr sitt opphør og kunngjøring om eiendommen som suverent territorie.
Spørsmål som vi sitter igjen med er:
Hva i all verden trodde Politiet om oss?
Hva ble de utkommanderte polititroppene fortalt om oss?!
Er vi det nye fiendebildet? Fredelige mennesker som synger gospel, står sammen i solidaritet mot urett, overgrep og tvangs-salg av gode menneskers hjem?
Er mennesker med varme i hjertene det nye fiendebildet? Mennesker som bryr seg om andre, stiller opp for hverandre i kjærlighet og gjerne gir hverandre en klem og litt hjerterom også til ukjente, er vi «farlige»? På hvilken måte?
Hvorfor trengte man skuddsikre vester, og et stort antall hunder, batonger osv?
Hvem tok avgjørelsen om at denne svært store politi-aksjon var nødvendig, og hvorfor?
Trenger vi i det hele tatt politi og millitære, som settes inn mot sitt eget folk, totalt fredelige mennesker slik? HVOR mye koster slike aksjoner?
Hvor mange var utkommenadert og på hvilken begrunnelse?
Dersom noen har meninger eller svar på dette, så er vi åpne for kommentarer her, og trykk gjerne liker om dere liker artikkelen.
Det er også svært kjærkomment om andre som var tilstede, vitner om sine opplevelser.
Stor klem fra Elin Tønjum og Per-Vidar Nikolaisønn








