Mattilsynet har alt for mye makt, og de misbruker den på mange forskjellige måter.
Dyrevelferd burde absolutt ikke ligge under under mat-tilsynet.
Om du ønsker å vite mer om slike saker, og være med å belyse og si fra om at nok er nok, så finnes to grupper på Facebook, som dere kan melde der inn i, spesifikt for dette:
https://www.facebook.com/groups/1537993513194614/
https://www.facebook.com/groups/1953480761634359/
Hvor mange gode hjerter som gjør sitt beste for dyrene har matilsynet knust?
Alle som følger med på dette området rystes igjen og igjen av Mattilsynets brutale og hensynsløse fremferd mot mennesker og dyr som er vondt å være vitne til.
Norge er internasjonalt kjent for å være en versting når det gjelder å ta barn fra sine foreldre på svært brutale og traumatiserende måter. Mattilsynet oppfører seg omtrent på samme måte, men de avliver i tillegg uskyldige og friske dyr, og gjør dette mot mange uskyldige mennesker som ikke har gjort annet galt enn å være glad i dyr og forsøke å hjelpe dyr. De er årsak til mye unødig død, fortvilelse og traumatiserte mennesker og dyr.
Siri Martinsen, leder i Noah, som har kjennskap til mange slike saker, sier at det faktisk virker som de prøver å ta folk som har et hjerte for dyrene, og som jobber for å helpe dyr, uten kommersielle interesser.
Om det finnes kommersielle interesser i bildet, tåles ofte alt for mye, ang dyrehold, men når det gjelder mennesker som uten egen vinning eller økonomiske interesser bruker tid, krefter og penger på å hjelpe dyr, er det nesten som de blir mistenksomme. Det er disse som ofte opplever overgrep. En av grunnene til dette, er at Mattilsynet faktisk ikke ønsker at noen skal redde dyr som er skadet eller hjemløse, de ønsker rett og slett at de alle skal avlives, drepes, det er deres foretrukne metode.
Mange gode mennesker som bryr seg om dyr og forsøker å gjøre noe for dem, har derfor opplevd rassiaer, og blitt fratatt sine dyr, de er enten blitt omplassert eller avlivet. Mattilsynets folk er ofte ekstreme regel-ryttere, men viser svært liten empati eller innsikt i hva som gjør at dyr egentlig har det bra og trives.
Denne saken er så ille at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.
Artikkelen handler om en person som helt uten tanke på egen vinning, la ned mye tid, krefter, penger og arbeid på å hjelpe hjemløse katter og tok godt vare på sine egne dyr, hun ville fortjent heder og takk for sitt arbeid for dyrene, istedet måtte hun flykte fra hus og hjem, og ble trakassert videre igjen og igjen av Mattilsynet på ufattelige måter!
For noen år siden hadde jeg en del kontakt med Lilian. Hun hjalp meg bl a med juridiske råd, samt kom med brikker til forståelse, når det gjaldt bl a overgrepet mot fugledamen, som dere kan lese om her:
https://lysetfranord.wordpress.com/2016/04/02/matilsynets-overgrep-mot-fugledamen/
Lilian hadde faktisk flyktet fra et kattemiljø i Oslo, der det fantes en eller to personer, som begge het Kari, som gav seg ut for å passe katter eller hjelpe til på forskjellige måter, men var angivere som gikk til mattilsynet. Det førte til den ene rassia fulgte den andre, med tragedier for mennesker og dyr, hvor store mengder katter ble avlivet og også indirekte ble også Fugledamen rammet som følge av disse angivere. (Hun var ikke var i kattemiljøet men samarbeidet med en slektning til en av disse damene ang fugler)
Lilian sier selv: I Oslo hadde jeg en forening som tok vare på stray-katter, fanget dem inn og omplasserte dem til folk som vi sjekket og skrev kontrakt med.
Vi var bare tre stykker i den foreningen. Foreningen sto i mitt navn, vi hadde en konto som vi tre disponerte til bruk for å hjelpe kattene. Foreningen for hjemløse katter.
Alle andre foreninger ville avlive hjemløse katter som var født ute, men vi ønsket å gjøre noe for disse stakkarene, og med mye tid og innsats, klarte vi å temme dem og omplassere dem. Jeg utarbeidet en kontrakt, som min advokat-venn gikk god for, han var også passivt medlem, som vi kontaktet når vi trengte advokat.
Vi fikk dem kastrert og øremerket katten i den nye eierens navn. De nye eierne måtte betale for å overta katten, og dette gikk til å betale veterinæren. Vi hadde en fast veterinær som vi hadde en avtale med slik at vi fikk kastrering og øremerking billigere.
De to andre som jobbet sammen med Lilian i foreningen, ble også herjet med av MT, som tok deres katter og drepte dem, i en eller flere omganger. En av dem snakket jeg med på telefon for noen år siden, en fantastisk dame, hun og jeg var enige om å holde kontakten, men det rant ut i sanden pga at hun hadde lite tilgang på nett.
Hun fortalte meg, at hun pga tidligere jobb, var i den unike situasjon at hun kjente de fleste av de store stjernene i Norge, innen musikk osv. Hun fikk den strålende gode ide, at hun ville leie Oslo Spektrum, og lage en fantastisk konsert, til inntekt for dyr og dyrevern. Dette var hun igang med, det var nesten klart, og mange flotte Norske artister skulle bidra med sang og musikk og sin støtte. Akkurat DA, rett før dette skulle skje, slo MT og politiet til mot henne. Hun mener selv at dette var timet så til de grader, i forhold til det flotte arrangementet, at det MÅ ha vært gjort for å ødelegge.
Da de kom og tok alle hennes katter og drepte de, var det en så stor påkjenning, at hun ikke orket noe som helst, derfor ble det fine arrangementet aldri noe av.
Lillian forteller om dette: Hun ble også fratatt alle kattene sine på en brutal måte. Politiet holdt henne fast i en stol, og hun fikk ikke ringe noen.
Hun fikk gitt meg beskjed, så jeg alarmerte en advokat-kamerat som dro oppover, men da var det hele over. Og da han tok saken og ville gå videre, så ble han truet både av politiet og MT. Hun har et brev som jeg hadde kopi av, at hun får forbud av retten til å gå videre med saken. I det brevet er det også en trussel.
Kattene hennes ble også drept. Kun de kattene som vi påsto var våre, jeg og noen av hennes venninner, ble spart og vi fikk hentet dem.
Pga alle de rassiaer som florerte i miljøet i Oslo den gang, tok hun Lilian sjansen på å bli boende i Oslo. Det gjorde heller ikke de 2 andre, alle 3 ble flyktninger i sitt eget land, for å redde sitt eget og kjære dyrs liv og helse.
Lilian flyttet hun ganske langt unna, og innrettet seg i landlige omgivelser, laget et eget lite paradis, hvor hun og kattene, høns og gjess kunne leve fritt i harmoni.
Det gikk noen år uten at vi hadde kontakt, men livet og skjebnen ville at vi skulle få kontakt igjen. Det gikk ennå ganske lenge før jeg fikk vite, at Lilian hadde flyttet fra asken til ilden.. Hun hadde fått en skikkelig versting til nabo, som også var angiver til Mattilsynet. Heretter kalt MT. Etter min mening må MT ha kontaktet han og fått han til å bli en angiver for seg, siden han holdt på slik både med Lilian og andre naboer.
Dette førte til at hun på tross av at Lilian levde for dyrene sine og gjorde alt for at de skulle ha det godt, ble utsatt for gjentatte overgrep fra mattilsynet. Dette må ha vært en ekstrem påkjenning for hennes helse både fysisk og følelsesmessig. Man blir som kjent glad i dyr, omtrent som man blir i sine barn og øvrige familie, spesielt mennesker som har mye empati og et følsomt hjerte.
Andunger i Lilians hage
Den ene gangen holdt mattilsynet på hver dag i 2 måneder, med sin bil parkert utenfor hennes hus, holdt de på med å fange inn katter. De fanget inn og drepte mange flere katter enn Lilian faktisk hadde. Det viste seg at de hadde fanget inn og drept katter som var eid av naboer og til og med over en landegrense!
Dette kan ikke karakteriseres som annet enn tortur og terror mot mennesker og dyr!
Deres fremferd mot Lilian i hennes eget hjem og hage, var helt vanvittig.
Jeg vil la henne fortelle selv:
Jeg har mye jeg kan anføre MOT Mattilsynet. De er nemlig som Barnevernet, IKKE til beste for dyrene, men for seg selv. De var hjemme hos meg da jeg lå 3 mndr med brukket fot på Helsehuset. Da tok de ikke bare og fjernet kattene, men de tømte huset mitt for verdisaker også. Og de truet meg med at hvis jeg ikke ble frisk til den datoen de bestemte, så ville de avlive både kattene og fuglene mine til tross for at de var friske og i godt hold. At legen ikke ville friskmelde meg fordi bruddet ikke var grodd ordentlig, det brydde de seg ikke om. Da jeg skulle få tilbake kattene, etter den datoen som de skulle vært avlivet, så hastet det visst ikke likevel, for da ville de beholde kattene på karantenestasjonen til de fant det for godt å la meg få dem med meg.
I mellomtiden skulle jeg betale 1100 pr døgn for dem, samt at de forlangte at jeg skulle betale 7000 på forskudd og det kontant samme dag. Jeg fikk ikke lov til å overføre pengene fra banken. Vedkommende som styrte karantenestasjonen innrømte, da jeg oppdaget hundeburet jeg hadde lånt av en svensk familie, på karantenestasjonen, da hadde de tatt med seg ting de fant av verdi hjemme hos meg. Da jeg konfronterte henne, benektet hun at hun hadde tatt katteburene og hundeburet helt til jeg pekte på hundeburet og sa at det der har du tatt fra meg. Hundens navn sto på buret og det var forsøkt fjernet. Senere har jeg truffet igjen noen av disse menneskene på bruktmarkeder hvor de har frekt har stått og solgt mine ting. Jeg tok nummeret på bilene deres og sammenlignet det med listen over de som hadde vært hjemme hos meg, og det stemte.
Har en faktura her faktura fra MT.
Prisen de skulle ha betalt for henting og oppstalling av mine katter var hele 310 580.- kroner!!!!
OG de sendte det også til inkasso før de sendte fakturaen til meg så jeg motsatte meg riktigheten av fakturaen og nektet å betale. Jeg har ikke betalt og jeg kan ikke se at det er blitt trukket fra kontoen. Men det kan godt hende det ligger som et gjeldskrav.
På bildet under her ses Rusken, en av de første som ble fanget inn og drept. De var alle helt friske, tamme og kastrerte katter.
De er ikke interessert i dyrene, kun i å tjene penger, enten på dyrene eller på det de rasker med seg fra folks hus og leiligheter. Da jeg drev dyrebeskyttelsesforening i Oslo, da så vi at de gjorde det samme mot en eldre kvinne som stallet opp katter for dyrebeskyttelsen, men da trodde jeg at det var et engangstilfelle. Men det er det nok ikke.
Hjemme hos meg hadde de sittet og drukket alkohol og røykt rullings og brent hull i den ene lenestolen. Verken jeg eller andre besøkende har noen gang røykt i mitt hjem. tomflaskene hadde de satt igjen. De trodde tydeligvis at jeg ikke så forskjell på vanlige saftflasker og brennevinsflasker. Jeg har aldri hatt verken tomme eller fulle alkoholholdige flasker hjemme hos meg, da det eneste jeg drikker er melk og vann, te og kaffe. Og den måten de hadde fanget inn kattene på har ingenting med dyrevern å gjøre.
Folk hadde sett dem ta tak i halene på kattene og slenge dem inn i burene.
Lilian forteller videre:
Ja de skriver falske rapporter, det har jeg beviser på.
Etter at jeg kom hjem fra Helsehuset og Mattilsynet ikke hadde mer her å gjøre, så var det noen (naboen) som sendte bekymringsmelding ang endene mine, og det kom to på besøk, en kvinne og en mann. Deretter kom to fornuftige menn som heller ikke fant noe å utsette på dyreholdet, så jeg fikk brev om at saken var avsluttet, da de fant alt i orden.
Men etter det fikk naboen kontakt med to kvinner i MT som ikke ga seg selv om saken var avsluttet. De kom gang etter gang, var frekke, løgnaktige og prøvde å tvinge seg inn, men jeg slapp dem ikke inn.
De kvinnene ga seg ikke. Hun ene kom tilbake og jeg nektet henne å komme inn da hun ikke hadde noe her å gjøre. Så hun ringte politiet, men de nektet å komme. Noe senere hadde hun og en annen kvinne vært her igjen mens jeg var i byen, og da kom det en rapport om at endene vandret i gjørme og hadde verken mat eller vann. Jeg hadde låst både porten inn til eiendommen og inn til andegården, så de hadde klatret over gjerdet, men inn i andegården kom de ikke.
Det de tydeligvis ikke var klar over, var at jeg hadde satt opp viltkameraer rundt om i både hagen og i andegården, og på det kameraet inne i andegården, kunne jeg se to damer stå ved gjerdet til andegården og på bakken var det tele og de vannskålene som sto ute var fulle av vann som var frosset. Hva jeg hadde av mat kunne de ikke se for den sto inne i hønsehuset. Der hadde jeg også vann som ikke var frosset. Så det kameraet viste at de sto på frossen bakke og slett ikke gjørme. Så dermed klagde jeg til den høyeste sjefen i Mattilsynet og viste til løgnene deres.
Gudskjelov at jeg hadde viltkamera og kunne motbevise påstandene deres.
Noen dager senere fikk jeg brev igjen om at denne gangen hadde sjefen sammen med den ene av de to damene vært på befaring, også denne gangen mens jeg var borte, så også denne gangen måtte de klatre over porten for å komme inn på eiendommen. Det var fortsatt frost og tele i bakken, og vannskålene ute var frosset fast i bakken. Denne gangen fikk jeg brev om at saken igjen var avsluttet og at forholdene for endene var tilfredsstillende.
Siden har jeg fått fred for Mattilsynet. Kun en gang til har de vært der mens jeg var borte. Denne gangen var det helt tilfeldig at jeg fikk rede på det. Jeg har fått en ny nabo i det nye huset og han fortalte da jeg kom hjem at Mattilsynet hadde vært der, klatret over porten igjen, og så kommet bort til ham etterpå og spurt om han hadde sett mange katter rundt her.
Han fortalte at han kun hadde sett de svarte kattene til den naboen som hele tiden sender bekymringsmeldinger om oss begge til Mattilsynet. Denne gangen kom det ingen rapport eller brev om at de hadde vært der, men det første jeg registrerte da jeg kom hjem, var at noen hadde klatret over porten. Jeg har en klappstol stående låst fast til porten som nå var blitt brukt til å stå på. Og jeg har jo fortsatt viltkameraer i hagen. Så de er virkelig som barnevernet. De gir seg ikke før de finner feil hos de som gjør så godt de kan.
Det verste overgrepet var da jeg var på Helsehuset. Det var da de var der og fanget inn kattene, og jeg fikk høre at det hadde vært innbrudd hos meg, av en som pleide å komme med mat til både fuglene og kattene. Så det var først da jeg ringte politiet for å anmelde innbruddet at jeg fikk vite at MT og politiet hadde vært der og fanget inn katter.
Lilian fortsetter:
Noe annet som jeg reagerte på var at jeg hadde 9 steriliserte ungkatter og 5 kastrerte gamle hankatter, samt 9 gamle hunkatter som ikke var sterilisert da de kun var håndterbare av meg og sønnen min. De kastrerte og steriliserte gikk fritt i hagen og inne i huset mitt, mens de usteriliserte hadde jeg i innhegning med tak over og inngang til et rom i kjelleren. Da jeg fikk vite at Mattilsynet hadde vært og hentet kattene mine fikk jeg først vite at de kastrerte og steriliserte var omplassert, deretter at de var avlivet, noe jeg fant merkelig, da ingen av dem var syke eller magre. Det var de uhåndterbare jeg skulle få tilbake. Jeg tror ikke noe på at det var nødvendig å avlive de friske og tillitsfulle kattene. Jeg tror heller at de tok full pott for å omplassere dem. Det ble jo ren fortjeneste på dem siden de var steriliserte og kastrerte. Hankattene var også øremerket, men ikke hunkattene.
De avlivet dessuten tre hvite moskusender fikk jeg vite, fordi de iflg Mattilsynet var så altfor rolige. Rolige var de fordi de mistet moren sin som kyllinger og jeg måtte ha dem inne hos meg. Det var to hunner og en hann. En annen nabo som pleide å komme med brød til endene mente at de i Mattilsynet tok dem selv enten for å ha dem til mat eller avle på dem, for han hadde ikke lagt merke til noe galt med dem annet enn at de var veldig tamme.
Jeg kunne ikke finne Perlehøna mi da jeg kom hjem fra Helsehuset. Den fant jeg død inne i en av rugekassene, så at disse var der for dyrene har jeg liten tro på. Jeg fant også en plastkanne det hadde vært klorin på ved siden av andegården. En kanne som opprinnelig sto i vaskekjelleren med klorinvann i for å rengjøres. Jeg har vannuttak i hagen så det er ikke nødvendig å bære vann fra kjelleren om våren og sommeren, og dette var på våren. så det virker som at de har gitt fuglene korinvann.
En av de som var hjemme hos meg og ikke fant noe å sette fingeren på, sa at det var en av mine naboer som hadde sendt bekymringsmeldingen, og da jeg sa at jeg bare hadde en nabo, så innrømmet han at det var denne naboen, og lurte på om ikke jeg hadde noe å klage på når det gjaldt hans dyrehold. Jeg sa at jeg ikke hadde sansen for å sende klager på folk men heller ta det opp med dem direkte, noe jeg også gjorde med naboen
Slike som sender bekymringsmeldinger er som tysterne under krigen. De ville gjøre seg populære hos overmakten, for selv var de fulle av mindreverdskomplekser. Det er i hvert fall hva jeg har kommet til etter å ha studert naboen.
En av de som var hjemme hos meg fra Mattilsynet er også anmeldt for ulovlig jakt og utstopping av en fredet fugl. og har visstnok sonet for det også.
Dette var Lilians triste historie, og den stopper ikke der, fortsetter videre på en kommentar nedenfor:
Artikkelen er skrevet av Lilians egne ord og Elin Tønjum
Alt som er Lillians ord, står med uthevet skrift som dette.
Her ses deler av det paradis Lilian skapte for at dyrene kunne leve fritt i harmoni 🙂
Lilian: Nedenfor kan dere se Buster, min sønns katt, som min nabo her overleverte til MT sammen med noen av sine egne katter og som ble avlivet samme dag. Frisk og fin katt, veldig spesiell.
Å utgi min sønns katt for sin egen og overdra eierskapet til MT er rent tyveri. Men slik er noen mennesker. Folk tror at de helt ustraffet kan gjøre akkurat det som passer dem. Og det er jo akkurat slik det har blitt i Norge.
Folk kan gjøre kriminelle handlinger uten at det får konsekvenser for dem fordi politiet henlegger så å si alle saker.
selv om jeg da kanskje melder meg ut av det gode selskap. Samtidig melder jeg meg heller som interessert i virkelighetens verden, helt fristilt i forhold til andres svært så utvalgte beskrivelser av denne. For meg blir dette nærmest en nødvendig flukt, til virkeligheten.»
Overgrepene mot personen Arne Treholt og hans familie var store.
dere, med dine store sorte ekorn-øyne. Men etter en tid, kommuniserte du, det må ha vært telepati. Du sa at du ville være her, at du ville være hos meg, og du spurte om det var ok.
LYSET FRA NORD 