Mange mennesker er glade i fugler. Det var en gang en kvinne som ville gjøre enda mer for fugler enn å legge ut mat på sitt fuglebrett, selv om hun og familien gjorde det også.
Noen har kalt henne «Fugledamen» noe hun tar som et kompliment.
«Fugledamen» hadde/har et stort hjerte for fuglene, og var engasjert i fuglenes ve og vel i forskjellige fora, bl a var hun aktivt med i foreningen BIG – Byfuglenes interessegruppe. Hun er æresmedlem hos dem i dag, for sin innsats for fuglene i Oslo, etter 20 års virksomhet, siden starten i 1992.
https://www.facebook.com/byfuglene/info/?tab=page_info
I mange mange år, stod Fugledamen opp grytidlig om morgenen uansett vær og dro avgårde for å legge mat på visse faste steder i Oslo. På hvert av stedene satt fuglene og ventet på at hun skulle komme, hilste henne velkommen, og forsynte seg av maten, som hun bl a fikk etter avtale med bakerier og fuglefrø kjøpt inn i store kvanta.
Det blir slik når en mater fugler på faste tider, at de faktisk kommer og setter seg og venter til rett tid. Det ble selvsagt også et press, å vite at fuglene satt der og ventet, derfor stod hun på slik uansett vær og på tross av til tider store helseplager. Fugledamen svek aldri sine vingekledte venner.
Fugledamen handlet forskjellige typer fuglefrø i sekker, hentet sekker med brød osv som ellers ville blitt kastet. Meiseboller og mye annet godt, stod også på menyen. Hun brukte flere timer hver dag på å skjære brød i små biter, slik at fuglene skulle spise det fort, og dermed var det ingen problematikk med mus og råtter slik noen kunne tro. Maten ble spist på få minutter.
Jeg var selv med henne på en av hennes runder og var vitne til dette, men dessverre – var jeg også vitne til hvordan hun ble hetset fordi hun ønsket å bidra til fuglers overlevelse.
I mange år var det Fugledamen som ble kontaktet og som man ble henvist til, dersom noen i Oslo fant fugler som var skadet. Det finnes ingen tall på hvor mange vinger hun har spjelket og hvor mange sår hun har renset. Hvor mange fugleføtter hun har fått viklet ut av tråder og annet, som fuglene hadde hengt seg opp i. For hver og en av fuglene gjorde hun alltid sitt ytterste, og tok også med seg fugler til veteninær for egen regning, dersom det var behov for det.
Det var alle typer fugler og fugleunger, også slike som hauk, ørn, ugle-unger, hubro, Lomvi, måker, selvsagt mange duer, ja og til og med pinnsvin-unger har hun hjulpet. Som regel endte det godt, hun hadde fuglene eller dyrene hos seg, til det var forsvarlig å slippe dem ut. Deretter slapp hun dem ut i sitt naturlige miljø, med mye omsorg og omtanke, slik at de best mulig skulle ha sjanser til å klare seg.
Lomvi hadde det med å forville seg midt inn i Oslo by, pga navigasjonsfeil, av en eller annen grunn. Hun har også hjulpet mange slike og kjørt langt for å slippe de ut i sitt naturlige miljø da de var sterke og friske nok til å overleve. 
Selv kom jeg i kontakt med henne for mange år siden, da jeg reddet en due som var skadet til blods, og som trengte hjelp. Jeg ringte en veterinær og spurte om råd, og fikk telefonnr til Fugledamen. Hun kom og hentet duen, og hadde den hos seg sammen med mange andre duer, til den ble sluppet ut. Vi holdt kontakten etter dette, bl a fordi hun også hadde 4 kakaduer og jeg hadde en. Hun lånte en del bøker av meg, om papegøyer og kakaduer. Det var ikke mye slike bøker i handelen. Etter en tid, kom det frem at kakaduene ikke lenger var hos henne. Hun svarte unnvikende da jeg spurte hva som hadde skjedd. Hun sa at det var noe med «intriger». Jeg spurte om de ville komme tilbake, og hun svarte at det kunne hende. Men hun så dem dessverre aldri mer.
På denne tiden trengte jeg pass til min kakadue, da jeg skulle reise bort. Siden Fugledamen ikke hadde noen fugler hos seg på det tidspunkt, tenkte jeg at det kunne være en mulighet at hun kanskje ville passe min fugl. Og jeg spurte henne om det. Hun svarte at det muligens kunne la seg gjøre, men hun måtte snakke med sin samboer om dette først, før hun svarte.
Det varte og rakk og jeg hørte ikke fra henne og fikk heller ikke tak i henne på telefon. Leste inn melding og ventet. Holt på å gi opp da jeg endelig fikk svar. Hun sa da at hun måtte fortelle meg noe først, slik at jeg kunne avgjøre. Hun fortalte meg da at Mat-tilsynet hadde vært der og tatt med seg hennes 4 kakaduer og også sluppet ut 4 kråke-unger som ikke var flyvedyktige.
Hun sa at hun og samboeren gjerne ville passe min kakadue, men at de ikke fant det riktig å si ja til det, uten at jeg fikk vite om dette. Og det var derfor jeg ikke hadde hørt fra henne. Dette var ikke noe som hun egentlig orket å snakke om. Det hadde nesten tatt knekken på henne og hennes familie.
Jeg følte sterkt med henne, jeg hadde sett og forstått nok av henne, til å vite at hun hadde et varmt hjerte og engasjement for fuglene. Hun ville ALDRI gjort noe som kunne skade en fugl!
Dermed sa jeg til henne.- «Jeg stoler på deg, men ikke på systemet!» Du kan få låne min kakadue». Mitt hjerte blødde for henne og det gruoppvekkende hun hadde vært utsatt for. Fugledamen ble en god passer for min fugl, periodevis i flere år, men har i dag nok med sin egen og familiens helseproblemer, så hun passer ikke lenger min fugl, men vi har fremdeles god kontakt.
Ang det som skjedde høsten 2005, fortalte hun meg – at de 4 kråkeungene, skulle etter planen slippes samtidig, på en trygg plass, slik at de hadde best mulig sjanse til å klare seg, etter at de hadde blitt flyvedyktige. At hun hadde forsøkt å si til Mattilsynet at de ikke var flyvedyktige da de slapp dem ut, men at de kaldt hadde svart henne: «Alternativet er avliving» og slapp de hjelpeløse ungene rett ut midt i Oslo by, og uten at de kunne fly. Fugledamen brukte hele natten etterpå for å lete etter stakkarene, som gikk den visse død i møte, uten å finne dem. Og dette til tross for at hennes hjerte var totalt knust, etter brutalt å ha blitt fratatt/frarøvet sine egne 4 kakaduer. De var som «barna hennes» og hennes samboer og hans mor var selvsagt også sterkt knyttet til dem, de var som familie-medlemmer. Så dette ble lignende påkjenning som foreldre opplever når barnevernet (også kalt barnefjernet) brutalt fjerner barn fra sine foreldre. Der finnes også mange brutale historier, om barnevernets uvettige fremferd og norske saker er i dag også oppe i internasjonale domstoler og vekker oppsikt. Norge har definitivt ikke noe godt rykte på dette området i utlandet!
Fugledamen og hennes familie ble selvsagt svært svært såret og knust av en slik brutal behandling. De fikk heller ikke vite hvor kakaduene ble tatt med, hva slags stell de fikk, eller om de levde eller ble avlivet. Dette skjedde høsten 2005.
La oss håpe i det lengste at Mattilsynet IKKE har begått den grove feil å avlive 4 Alba-kakaduer! (også kalt hvittoppet kakadue) Alba-kakadue er på den røde liste – dvs utrydningstruet. Dersom mat-tilsynet har gjort noe slikt er det enda mer alvorlig. Det var friske fugler og attpåtil istand til å formere seg i fangenskap, noe som er vanskelig å få til. Når slike fugler bestemmer seg for å stifte familie, da viser dette at de virkelig trives.
http://www.iucnredlist.org/details/22684789/0
https://no.wikipedia.org/wiki/Kakaduer
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvittoppkakadu
Dette er også fugler som kan leve i 100 år og har svært høy intelligens og som på det verbale området er på samme nivå som 9-årige barn i følge forskere.
De to kakaduene, var tidligere fullstendig mistilpassede «problemfugler» som INGEN andre klarte å hanskes med, gitt opp av alle, og derfor gitt til Fugledamen av foreningen BIG.
Første Fugledamen åpnet buret, da hun fikk den første, fløy den på henne og beit og beit slik at hun ble alvorlig skadet i ansiktet og måtte til lege. Hun tenkte da: «HVEM kan hanskes med denne?». Konklusjonen hennes var: INGEN. Og hun sa til seg selv: «Da MÅ jeg klare det!». Og hun klarte omsider å få den stakkars fuglens tillit.
Senere fikk hun utrolig nok en ny fugl av samme type, fra samme forening. Også denne en fugl som alle andre hadde gitt opp. Hun klarte å vinne også dennes tillit og brukte noen år på å få de til å omgås, og til og med bli venner og kjærester.
Ja som bevis på hvor godt de trivdes, så fikk de to unger.. noe som er svært vanskelig å få til, med slike fugler.
Etter å ha klart denne bragd, ble både foreldre og unger, brutalt revet fra sin familie av mennesker og siden har Fugledamen blitt nektet å vite hva som skjedde.
Dette var så traumatisk og belastende både for henne og hennes samboer og hans mor at de hadde problemer med å leve videre med slike sår i sjel og hjerter.
En gang sa jeg sa til henne at hun på en eller annen måte måtte prøve å komme videre og la sårene gro, at det ble for vondt å leve med åpne sår. Men da ble hun opprørt og sa:
«NEI; jeg vil IKKE la sårene få gro! De sårene er ALT JEG HAR IGJEN!»
Noen år etter tok hun mot til seg og skrev brev til Sivilombudsmannen. Hun hadde ringt dem på forhånd og hadde godt håp, om at hun nå endelig skulle få vite hvordan det var gått med fuglene. Hun bad i høflige ordelag, om de kunne være så snill fortelle henne om fuglene levde og hadde det bra. Hun ønsket å vite om de fikk godt stell osv. Kontorpersonalet hadde gitt henne håp om å få vite det, og hun var innenfor alle frister da hun skrev dit.
Jeg sa til henne at jeg ville ikke ta fra henne håpet, men at hun heller ikke måtte ha for store forhåpninger ang Sivilombudsmannen. Fordi jeg selv og andre har skrevet til sivilombudsmannen om horribel urett og ting som også var riv ruskende galt, uten at noen der hadde brydd seg..
Da svaret kom, var det dessverre intet å hente. Fugledamen skulle heller ikke nå få vite, hva som hadde skjedd med hennes kjære kakaduer.
Begrunnelsen var at det at hun i det hele tatt hadde skrevet, beviste at hun ennå var følelsesmessig knyttet til fuglene.. og dermed skulle hun ikke få vite noe!
Hun lever ennå i uvisshet med sine åpne sår..
Når vi ser disse bildene av fantastiske små kyllinger av disse intelligente utrydningstruede fuglene, så lurer iallfall jeg på, hvor de er nå og hva skjedde med dem, i mattilsynet/dyrevern-nemdas varetekt?
Ber så mange som mulig om å sende email til disse etater og spørre om dette, send gjerne med link til denne artikkel, slik at det ikke er tvil om hvilken sak det gjelder og hvilke fugler. Be om at svar må sendes til henne som saken gjelder, slik at hun kan få visshet før det er for sent. Hun er ikke bruker av internett.
Ber om et minimum av respekt fra disse etater for hennes menneskeverd, hjerte som blør samt for hennes vakre Alba-kakaduer.
(Fuglen-ungene var større enn på bildet da de brutalt ble hentet fra sitt hjem)
Det er fryktelig men sant. Ikke bare ble hun fratatt sine kjære fugler, brutalt og traumatisk uten noen form for erstatning eller støtte, men hun ble også nektet å vite hva som skjedde med dem. Dette plager henne og smerter henne hver eneste dag.. ennå.
Fugledamen er en eldre dame i dag, hun er benskjør, har gjennomgått bl a kreft og mange brudd på armer og ben, har brukt rullator i flere år. Overlevd kreft og flere benbrudd, men det verste for henne er nok likevel sårene som aldri kan gro.
Det var med tungt hjerte at hun omsider måtte innse, at hun ikke lengre kunne gjennomføre sin faste rute for fuglemating. Hun mater i dag bare fuglene i sin egen hage og har nok med sin egen og samboerens helse og hverdag. De siste årene før hun måtte gi opp fuglematingen ellers, av helsegrunner, så pleiet hun sin 100 % pleietrengende svigermor, i flere år, uten å få noen form for stønad økonomisk.
Og da hun brakk armen et år, og foten et annet år, gjennomførte hun likevel fuglematingen og kjøring til og fra også for andre, fuglematere, på tross av at hun hadde brudd. Det er ikke lett å forstå hvordan det var mulig, jeg fattet det ikke, men hun ville ikke svikte fuglene som satt og ventet, sa hun den gang. Hun trosset sine smerter og benbrudd og bare gikk på – Alt for fuglene.
Nå ber vi på hennes vegne, om at hun må få vite hva som skjedde med de kjære fuglene som ble så brutalt fratatt henne, hennes egne 4 kakaduer, hennes kjæreste familie.
Det er helt klart dypt traumatiserende overgrep Mattilsynet holder på med, både mot mennesker og dyr. Å bli utsatt for slikt er en enorm påkjenning for helsen, fysisk og psykisk – det å leve i uvisshet i mange år, likeså.
Mattilsynet farer frem totalt uvettig og skaper varige traumer og sykdom hos mange mennesker, for ikke å snakke om dyrene som også mister sine kjære og i mange tilfeller også livet!
Hennes svigermor fikk ikke vite hva som skjedde med de kjære fuglene, før hun døde. Hennes samboer er eldre og sliter begge med sin helse. Vi ber nå på denne måten om at de i rettferdighetens navn må kunne få et svar. Svaret kan skrives her, eller på mail. Vi skal også mailen denne artikkelen til mat-tilsynet.
Matilsynet burde i sannhet skamme seg og forsøke å rette opp LITT av urett de har gjort mot mennesker og dyr. Og de bør ikke tillates å gjøre mer vondt. De bør definitivt ikke være ansvarlig for dyrevelferd i Norge!
De som har vært med på slike overgrep, kan ikke skylde på at de «gjorde jobben sin» – det har Nurnbergdomstolen bl a slått fast. Vi er ALLE ansvarlige, personlig for hva vi gjør og sier. Også for konsekvensene det kan ha mot andre. Her bør det ryddes opp, rettes opp og gjøres opp, mens det ennå er tid.
Vi ber om vi om at fugledamen må få svar, visshet og også erstatning for hva hun har vært utsatt for, selv om et aldri kan bli noe annet enn et symbolsk plaster på hennes sår.
Det er det minste dere må kunne gjøre, etter hva hun har vært utsatt for.
Send henne gjerne et svar i posten eller skriv her eller svar på email som vi har sendt.
Etter at artikkelen ble postet, har vi mottatt svar uten noen svar,
Det har gått et par år – fugledamen lever ennå, men er 100 % pleiepasient.
Eneste måten hun kan nås på er sms, dersom noen føler for å støtte,
Send gjerne noen ord til henne på 47339195.
Her er en artig video – den er laget av en av Fugledamens elever,
gå nedover på siden til du kommer til en video som heter BIRDESS,
og trykk på den, og gjerne opp i større format,
så får du et inntrykk av «Fugledamen in action»,
før MT slo til, og hindret henne i å hjelpe fugler som trengte det.
Har sett video mange ganger, det er en fornøyelse, så kos dere:
Linker:
Det ble fastsatt nye forskrifter av Landbruks- og matdepartementet 11. august 2015. Siri Martinsen sier at disse er en god del bedre enn foregående lovverk. Det skal sies. Men det endrer ikke på de horrible og brutale overgrep som er begått mot Fugledamen og mange andre. De burde likevel få erstatning og oppreisning – om mulig, samt få svar på hva som har skjedd med dyrene deres, i de tilfeller hvor dette er uklart.
De nye forskriftene kan ses via link nedenfor:
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 11. august 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 6, § 7, § 16, § 23, § 24 og § 27, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814.
§ 1.Formål
Forskriften skal fremme god velferd og respekt for dyr i forbindelse med omsetning og midlertidig hold
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-08-11-958
Det er mange andre saker, hvor friske dyr blir slaktet ned,
her er noen eksempler og vi vil oppdatere med flere linker senere, samt mottar gjerne linker og historier fra andre, i kommentarfeltet.
Politiet bryter seg inn hos Senjabonden Svein Johnsen og legger han og kona i bakken, i handjern:
http://www.tv2.no/a/5369133
Lokale sauebønder avbryter møte med Mattilsynet inntil tilsynet forteller hva som har skjedd med Mattilsynets brutale nedslakting av villsauene til sauebonden Arvid Solli:
http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/dalane/Sauebonder-slakter-Mattilsynet-3694906.html
Sauebonden Sigmund Salamonsen fra Lofoten, som også havnet i Mattilsynets klør:
http://www.nrk.no/nordland/sauebonde-fra-lofoten-tapte-saken-1.8394659
23. mar. 2015 – Folk i Sokndal har reagert sterkt på at 56 villsauer ble skutt på tunet mens bonden sto og så på. Grotesk avliving, sier nabo.
norskhuskattforening.net/DVinnleggAnita.pdf
10. sep. 2015 – 11. september kom Mattilsynet tilbake for å ta resten av kattene … prioritere rassia hos en stiftelse som hjelper hjemløse dyr og derigjennom gjør Mattilsynets jobb.
Lov om dyrevelferd:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97
-
Denne artikkelen er skrevet av Elin Tønjum
LYSET FRA NORD 